Bushmanland

Her kommer et veldig forsinket innlegg om Bushmanland! Har vært dårlig med internett her. Volunteerlandsbyen, der vi kan logge på internett, går på solarpower. Lite sol er dermed lik null strøm. Null strøm = null internett. Men nå har vi hatt noen soldager!

Alle bilder er tatt av meg og Maja

Blir ganske overfladisk, for hvis jeg skulle hatt med alt så ville jeg aldri blitt ferdig.

Det er vanskelig å begynne å skrive når du vet at alt du har på hjertet umulig kan beskrives med ord. Samme hvor oppbrukt det er å si det her, det jeg har opplevd kan ikke beskrives, det må oppleves. Du må se det selv for å forstå det. Jeg kom tilbake fra Bushmanland onsdag 11. mai, forkjølet og 85 myggstikk rikere. Men jeg har det helvetes bra! En gruppe på 9 personer, meg inkludert, forlot Harnas fredag 6. mai for å leve i bushen som bushmen. Vi reiste ikke før litt utpå dagen, og før det fikk vi tid til å se etter geparden Pride! Det som er så spesielt med Pride er at hun er på en måte vill, men også tam. Hun er i stand til å klare seg på egenhånd, fanger sin egen mat og alt, men hun kan aldri slippes helt fri fordi hun er for tam. Hun hadde fått seg selv drept som en vill gepard. Dersom hun skulle komme over mennesker, så ville hun prøvd å gå bort til de for å få kontakt. Menneskene ville trodd hun er farlig, og derfor skutt henne. Men her på Harnas lever hun basically som en vill gepard, hun er bare i et enormt inngjerdet område. Det var en fantastisk opplevelse å få møte henne. Vi måtte ikke lete lenge før vi fant henne, og hun kom med én gang løpende mot oss for å hilse på. Druknet oss i kjærlighet og kos, malende! Jeg elsker å høre geparder male, det er som en kattepus ganger hundre. Jeg klarer ikke forklare hvorfor det øyeblikket var så bra, men jeg var skikkelig lykkelig. Forelsket meg med én gang i Pride.





Håper jeg får se henne igjen!

På vei tilbake til gården møtte vi disse fantastiske dyrene som kom løpende mot oss...









Etter møtet med Pride og løvene gikk formiddagen med til mye venting, men omsider kom vi oss av gårde. Av gårde til Bushmanland for å leve som bushmen. Bushmen med visse ekstra fasiliteter, vel og merke. Men telefoner, lightere, shampoo og balsam, all slags elektrisitet ble ikke medbrakt. Til og med klokker lot vi ligge igjen på Harnas. Tid eksisterer ikke i Bushmanland. Vi planla dagen og natten ved å se på sola og stjernene. Det er vanskelig å legge fra seg begrepet om tid helt når du kommer fra stressfulle Norge. I Norge går jo alt etter tid. For meg var det umulig å ikke tenke "Jeg lurer på hvor mye klokka er nå..." i blant.

Kjøreturen fra Harnas til området vi skulle til i Bushmanland var ca 5 timer lang. Veiene går rett fram i flere mil. Når man ikke trenger å svinge, og i tillegg stort sett er alene på veien, kjører man veldig fort. Så må man brense noe jævlig når man først trenger det. Bremsene var ødelagt etter den uka i Bushmanland.



Geografisk er Namibia et stort land, men med tanke på folketall så er det veldig lite. Ca 1,8 millioner mennesker bor i Namibia. Samlepunktene for disse menneskene er veldig spredt og avgrenset, og det er langt mellom hver by. Vi kjørte gjennom noen av disse byene på veien. Men de er ikke byer etter min definisjon. Hjemme ville jeg omtalt Gjøvik som en liten by. Her i Namibia er byene mindre enn tettstedet Hov. Innbyggerne bor i betongbokser. Det vil si betongbokser per min definisjon, for dem er det hus. Betongboksene er hjemmene deres. Deres shoppingsentre ville blitt kalt kiosker hjemme i Norge. Der er det ikke mye å få kjøpt. Det ser ut til å være hunder i hver eneste landsby. De er radmagre. Ryggrad og hofteben stikker tydelig ut. Barna leker med lekebiler produsert av avfall. Mange av de har mager som ballonger på grunn av underernæring. De lager smykker og lignende som de prøver å selge deg med bedende blikk. Det er like hjerteskjærende hver gang.





Lørdag var vårt første møte med de innfødte. Vesten har innflytelse i Bushmanland akkurat som alle andre steder, men vi fikk se en skikkelig tradisjonell landsby. De sover i stråhytter/stråtelt hva enn du vil kalle det, og de kler seg i enkle lærplagg. De lager selv flammer ved hjelp av naturlige midler. Null elektrisitet. De jakter sitt eget kjøtt, og de er godt bygd for det. De er bitte små mennesker! Bygd for å løpe langt. De skal løpe i hjel byttene sine, og de kan løpe mange timer i strekk. De lager sine egne piler og buer til jakt. Frukt, bær og grønnsaker sanker de også selv. De lever tradisjonelt av bushen alene.

Her sov en hel familie sammen!

Sjekk størelsen på denne mannen... Herman Jr til venstre er 14 år, han i midten er over 40.

Denne dagen begynte mennene i landsbyen å lære oss å lage ild. Det var selvsagt ikke så lett ved første forsøk, men etter noen dager kunne vi lage ild uten hjelp. Ble ganske dreven på det etter hvert, faktisk. Damene hjalp oss med å lage armbånd. Perlene var laget av strutseegg og bær som ble tredd på en snor produsert ut av sener fra dyr.



I gang med å lage flammer

Armbåndproduksjon!

Slik ble de til slutt:

Vi skøyt med pil og bue, mindre vellykket for min del. Det ser vanskelig ut, og det er vanskelig. Vi både danset og lekte leker med bushmen. De setter virkelig pris på de små tingene her i livet. Dette er den underholdningen de har, og de stortrives med det. De har alltid et smil om munnen, og de har ingenting. Kontrastene til mitt hjemland er så store at det er vanskelig å sette ord på. Det var helt rart å være der og oppleve deres hverdag. De er veldig avslappede mennesker, da de lever et liv stort sett fritt for stress. De er ett med naturen.

Dette var så fail. Jeg kan ikke sikte

Må bare vise et eksempel på alle baobab-trærne vi passerte i løpet av dagen. Dette var vel rundt 3000 år gammelt. På denne tiden var sola så intens at jeg nesten gikk i svime. Bushmanland var VARMT.

En liten overraskelse under teltet når vi pakket sammen for å flytte til ny camp på søndag


Starta søndagen med å sove veldig lenge, og var gruppas sinke.


Så dro vi for å lete etter elefanter!

Vi kjørte rundt i bushen lenge før vi fant noen, men vi så til slutt totalt ca 77 elefanter. Og vi så giraffer, ikke minst. Ville afrikanske dyr. Det er noe litt annet å se de ville dyrene i Bushmanland, når du er vant til dyrene på Harnas. Mange av dyrene på Harnas er selvsagt ville dyr, men de lever fortsatt under kontroll i inngjerdinger. Vi så ferske løvespor, og siste morgenen kunne vi høre hyenene. Vi levde blant alle disse dyrene. Helt vilt.

Løvespor!

Måtte ha en liten pause i løpet av dagen, og her var det koselig:

Vi fikk i oppgave å lage et tau av en plante som jeg ikke husker navnet på, og utnyttet pausetiden til det. Lettere sagt enn gjort, gitt..


Ja, her prøver jeg å produsere tau... Det funka ikke.

På vei til camp møtte vi noen rare dyr:

Heisann

Her campet vi rett ved et baobab-tre:

 

Startet mandagen med dette synet, med utsikt fra et baobab-tre:

Hurra for morratryne.

Mandag ble vi med bushmen for å lete etter bushmat! Vi ante jo ikke hva vi så etter, men de satte i gang med å grave etter vannplanter og bushpoteter.

Vannplante! Smakte egentlig ingenting, er hovedsaklig en vannkilde for bushmen. 

Namenam

Oooog bushpotatoes!
Som egentlig bare smakte som helt vanlige poteter.



Så var det å komme seg tilbake på "veien". Var visst veldig kult å kjøre i innsjøer på mandag.

Her kjørte vi:


Vannet fosset inn i bilen. Very nice.

Men så etter en stund...

Bade, jaaaa!


Det var så deilig det, etter å ikke ha dusja på 4 dager.

Tirsdag bestod i gjørmehull... Skulle flytte til ny camp igjen, men kom ikke fram før etter det hadde blitt mørkt fordi vi ble sittende fast i gjørma i 5 timer eller så. Er ikke bare, bare å få dratt opp en fastkjørt bil midt i den afrikanske bushen! Vi ringte etter en bil som liksom skulle hjelpe oss, men vet dere hva? Den kjørte seg fast den også. Oh joy. Så vi ringte etter bil nummer tre. Bil nummer to kom seg faktisk løs igjen og fikk hjulpet oss før den tredje bilen kom, men komisk var det uansett.

Måtte selvsagt ut og dytte da. Ikke at det hjalp stort, men men. Vi prøvde i alle fall!

Jada, thumbs up! Skjønner ikke helt det bildet her, vi satt fast i gjørma midt i bushen jo.

Er virkelig ikke stort mer å si om denne dagen. Dro til den nye campen og satte opp telt i mørket.

Onsdag morgen. Min morgen. Vil ikke vise så mye fra onsdag morgen på bloggen. Dra til Bushmanland, og se det selv. Jeg ser ikke poenget i å legge ut masse bilder og skrive om noe som ingen vil forstå allikevel.

Men så bare slappet vi av.




Og spilte lie-dice


Great fun!

Herman fikk sove mens vi jentene pakket sammen camp, så var det på tide å forlate Bushmanland...


Siste gruppebilde ved et baobab-tre


Og en liten hilsen fra Rambo!

Jeg savner de vakre solnedgangene og soloppgangene. Jeg savner stillheten. Savner roen og freden jeg følte i Bushmanland. Det var en fantastisk opplevelse, og jeg er mange erfaringer rikere. Jeg er så glad for at jeg ble med på dette.


Elephant-track

Ps Mamma og Pappa: Hvis dere vil lese mer og se fler bilder, besøk bloggen til Maja ved å trykke her.

2 kommentarer

Jeanette

22.mai.2011 kl.21:02

whoaaaa.... helt amazing *_*

berit i. røst

23.mai.2011 kl.18:55

Mamma.

Du verden hva du får oppleve. Utrolig flotte bilder både fra deg og Maja. Det syns at dere har det trivelig. Også så stor du ser ut sammen med de innfødte. Tror du har vokst en-halv-meter på noen uker - smil ! Alt bra her, men vi savner deg og begynner å vente på at du snart skal komme hjem att. Blir spennende å få høre om alt du har opplevd. Kos deg fortsatt.

Masse gode klemmer fra mamsen og Brynjar

Skriv en ny kommentar

Tonje Marie

20, Gjøvik

Leker meg med fotografering og bilderedigering, samtidig som jeg blogger om det som faller meg inn. Alle bilder her på bloggen er tatt av meg, med mindre annet er nevnt.

bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits